Lions står til tjeneste der du bor.
|
Linderud Gård |
|
|
|
| KULTURMINNEDAGEN 2004
Linderud Gård hadde skapt sin egen variant på årets tema, som var mattradisjoner, nemlig: ”Et Herregårdsmåltid” anno 1850. Publikum fikk smake på godsets herlige dessert, servert i ballsalen i 2. etg. |
Du har neppe gått tur i en 200 meter lang tunell av lindetrær fra 1750-årene før. Men du har muligheten på et av Oslos mest fornemme gods - Linderud gård. Søndag 12.09.2004 ønsket herskapet tilreisende hjertelig velkommen og det var anledning til å stige inn i deres hjem og til og med smake på godset's hærlige dessert. Et arrangement som publikum satte stor pris på. Lions deltok med å få arrangementet vel i havn. |
|
Leder for kultur- og oppvekstkomiteen i bydelen Else-Lill Lundberg åpnet arrangementet. Deretter gikk det slag i slag med aktiviteter for store og små. |
|
|
|
|
| Hele
gården var satt tilbake til 1850, og de besøkende møtte historiske
personligheter i form av teatertablåer som bekledde museumsrommene. I løpet av den
guidede
turer gjennom huset fikk publikum møte flere av personlighetene som bodde i
huset og man var vitne til forberedelsene til et stort herregårdsmåltid.
Bordet ble dekket og gjort i stand, og det ble hentet frem servise og glass som
vanligvis er å finne i skapene til pynt. I den praktfulle ballsalen i husets 2.
etasje fikk de besøkende smake på en tradisjonell herregårds-dessert. Desserten
er å finne i Hanna
Winsnes’ kokebok.
Her var det også anledning til å spasere og å nyde den vakre hagen og slappe av med en kopp kaffe og et kakestykke i Lions kafeen.
Bilde til høyre. |
|
| Linderud gård ble bygget som et sommersted på landet - godt synlig fra hovedinnfartsåren til byen som lå nede i dalføret. Gjestene var både fornemme og kongelige. Portrettet til Oscar I og Haakon VII står fremdeles oppstilt på bordet |
|
| I første etasje finnes den største overraskelsen. En kopi av rokokkosalen slik man tror den kan ha sett ut på 1700-tallet: Mørke grønne vegger med østlig inspirerte og malte tapeter og sjakkmønstret gulv som skal ligne på marmor. | |
Klynkende spøkelse |
|
|
|
Den siste ene-eieren av Linderud gård var statsråd Christian Pierre Mathiesen, (landbruksminister i 1903-04). |
| I årene etter krigen ble store arealer som hadde tilhørt gården lagt ut til boligbygging i Groruddalen. Parkarealet ble redusert til 45 mål. Eiendommen var sterkt begrenset da statsråden døde i 1954. Der driftsbygningene engang lå, finner vi i dag Madamløkken barnehage og Linderud gård barnehage. | |
|
På 17--1800 tallet var Linderud en bygd langt ute på landet. Slik fotonet det seg i alle fall for byfolk som måtte humpe avsted på dårlige veier. Vogner med planker og trevirke var av mange sett på som en plage da veiene ble ytterligere forverret av den tunge transporten transporten og de tynne harde kjerrehjulene . Elektrisitet var det på denne tiden ikke. Først i 1734 fikk Christiania utelys. Hele 75 lamper. På landevegene var det fremdeles mørkt.
|
| En kaffeprat. Ønsker du å høre TABU historien og hvorfor det spøker på linderud Gård ?
Herren på bilde er dagens samtaletema. Til kaffen er det Mor Monsen og Værdens beste! En ekte Linderud delikatesse. |
|
Celebre reisende.Plankekjøringen ble det mer eller mindre slutt på etter at jernbanen var ferdig i år 1854, og Trondheimsveien hadde det siste halve århundre av 1800-tallet stort sett vært dominert av steinkjørerne, sandkjørerne og bønder med høylass og krøtterflokker. I tillegg til all transport av varer, reiste det også konger, embetsmenn, adel, prester og byfolk gjennom bygda.
Bildet til høyre: |
|
|
Skyss på dårlige veier. Også Prins Christian Frederik som ble valgt til konge for noen måneder av riksforsamlingen på Eidsvoll i år 1814, sto en vårdag i slutten av mai samme år, og ventet på skyss utenfor Romsås gård. Det var sjølveste Mathiesen godseieren på Linderud gård som den gangen skulle hente den nyvalgte kongen. Og samme året på sensommeren, en stund etter at Mossekonvensjonen var undertegnet i August ( en avtale som også medførte at kong Christian Frederik måtte gi fra seg tronen igjen), reiste kong Karl Johan oppover gjennom Stovner der han også stoppet og tok en liten pause på Romsås gård, før kongen og hans følge reiste videre. |
|
|
|
|
|
Fin omvisning av Camilla Rudrud, her som stuepike. |
|
|
For anledningen ble det over 100 år gamle porselenet tatt opp
fra kjelleren. Celebre gjester, både kogelige og andre var gjester
på Linderud Gård. Bordet er her dekket med Empireservice i Sévres-porselen fra 1846, og det har tilhørt kong Louis-Philippe, borgerkongen , som måtte abdisere i 1848. Da ble hans eiendeler lagt ut på auksjon, og Mogens Larsen Mathiesen sikret seg dette flotte serviset |
|
|
Som seg hør og bør, selskabeligheter og fester var det også på Linderud Gård. Denne gaven ble mottatt etter en vellykket festelighet. Teservise for to var en gave fra kronprins Christian Fredrik som besøkte Norge i 1788. Det ble laget av Kgl. Dansk Porselen spesielt til kronprinsens norgesreise. |
|
|
| Christian Pierre Mathiesen's statsråd-uniform. |
Lions jentene sørger for desserten i ballsalen. |
Tekst og foto Geir Hindahl
|
|