Ved siden av vår etiske norm og Lions mål er dette plattformen for Lions virksomhet. Vi «støtter de svake og hjelper dem som trenger det», lokalt og nasjonalt, og det ligger i vår oppgave at vi også skal hjelpe utenfor eget land. Lions er internasjonale og vi har et internasjonalt fokus. Mange klubber og distrikter har egne internasjonale hjelpeprosjekter. Det nordiske lionssamarbeidet (NSR) har også felles IR-aktiviteter.

Det første store IR prosjektet som Lions Norge gikk inn i var «Vann til India». Forankringen var FNs ti-år for vann, 1981-91. Alle mennesker skulle få tilgang til rent vann. Nordiske Lions anbefalte på NSR-møtet i 1983 et felles vannprosjekt i India. Riksmøtet i Stryn i 1984 sluttet seg til dette. Norge forpliktet seg til å bidra med kr 200 000 per år. Organisasjonen CARE ble valgt som utøvende samarbeidspartner. Den norske delen av prosjektet ble lagt til provinsen Orissa. Året etter vedtok Riksmøtet å forlenge prosjektet med to år. I løpet av de tre årene ble det anlagt 75 brønner. Et betydelig bidrag til den lokale vannforsyningen.

Da vi skulle velge arena for et nytt bistandsprosjekt i 1987 falt valget på Etiopia og distriktet Wogda, ca. 130 km nord for Addis Abeba. Landet var preget av langvarig krig og sju millioner mennesker var truet av hungersnød. Lions Norge gikk inn i et fellesprosjekt med Redd Barna, som hadde arbeidet i Etiopia siden 1969. Formålet var å utvikle og rehabilitere et landsbygdområde. Arbeidet skulle gå over fem år, og Lions bidrag var kr 400 000 per år. Prosjektet fanget vidt: Helse, ernæring, jordbruk, landskapsbevaring, skogplanting og terrassebygging for å hindre erosjon, var av de tingene som gikk inn i programmet. Opplæring på flere nivåer og engasjement av lokalbefolkningen var viktige elementer for å sikre at det som ble etablert kunne drives videre med egne ressurser. «Hjelp til selvhjelp.» Tilbakemeldingene både under og etter prosjektperioden var positive. Redd Barna fortsatte arbeidet etter at Lions Norge avsluttet sitt engasjement i 1992.
Samarbeidet med Redd Barna ble ført videre i neste IR-prosjekt. Riksmøtet i 1991 vedtok et nytt femårsprosjekt, denne gang i Nepal, et av verdens aller fattigste land. Økonomisk ramme var som sist kr 400 000 per år. Man satset på å bygge opp kunnskap og infrastruktur i tre ulike lokalsamfunn: Byutvikling blant kasteløse i et slumområdet i Birgunj; landsbyutvikling blant lavkaste og fattige i Udaipur; skogplanting og generell samfunnsutvikling på landsbygda i området Tanahun. Vi finner igjen mange av elementene som var inne i Wogda-prosjektet: helse, vannforsyning, skoler og opplæring. Formålet var også nå å utvikle områdene slik at lokalbefolkningen kunne klare seg selv. Kvinner har nøkkelroller i samfunnet, og opplæring av kvinner var spesielt prioritert. Lions prosjekt ble avsluttet i 1997